Småbarnspedagog Elisabeth Schönbeck er svensk ekspert på atferd og søskenrelasjoner, og har skrevet boken ”Lillesøster hopper fallskjerm”. Hun har brukt flere år på å forske på hvordan plassen du har i søskenflokken påvirker deg. 

– Det finnes fordeler og ulemper med alle plasseringene – men en ting er sikkert. Både plassen foreldrene dine har i sin søskenflokk, og din egen plass, påvirker hele livet ditt, sier hun til VG Familieliv.  

Minstemann er rebellen

Ifølge Schönbeck er den eldste i søskenflokken ofte ansvarsfull, alvorlig og nøye, mens den yngste er mer opptatt av sprell og moro. Ofte blir minstemann familiens lille rebell. Finnes det søsken i midten, blir de ofte en blanding av den eldste og den yngste.

– Den eller de i midten blir både småsøsken og storesøsken, og oppfører seg deretter. Ofte blir den midterste både fleksibel og god til å lytte, sier hun.

Schönbeck mener at plassen vår i søskenflokken påvirker oss i alt fra yrkesvalg, til hvilket politisk parti vi stemmer på. Den eldste i en søskenflokk blir vant med å være i en sjefsrolle allerede fra treårsalder, og beholder gjerne denne rollen i voksen alder. Eldstemann hører ofte til høyresiden i politikken, og liker orden og regler. Den yngste derimot stemmer oftere venstre og ser mot nyskapning. 

– Vi søker oss til de samme rollene som vi er vant med fra søskenflokken, mener forskeren. 

Den førstefødte har høyest IQ

Hun er ikke den eneste som har forsket på hvordan plassen i søskenflokken påvirker deg. Ifølge nye undersøkelser fra USA oppnår eldstemann i en søskenflokk i gjennomsnitt bedre resultater på skolen. 

Flere studier har også vist at den førstefødte generelt har høyere IQ enn sine yngre søsken. Senest nå i år ble dette forsket på. Forskere på universitetet Mainz og Leipzig fant at IQ-nivået til personer i en søskenflokk falt med 1.5 prosentpoeng per søsken.  

Schönbeck forteller at aldersforskjellen på deg og søsknene dine også har mye å si på hvordan du utvikler deg som person. For eksempel kan det oppstå sjalusi om søsken blir født for tett, tror hun. Noen ganger kan disse uoverensstemmelsene vare livet ut.

Fikk du med deg denne sakenRiktig internettbruk for dine barn 

Forskere anbefaler: Vent med å få barn nummer to

Søsken som er født med mindre enn 18 måneders mellomrom kalles ”pseudotvillinger”. Det var den danske psykiateren Oluf Martensen-Larsen som oppfant begrepet. 

Et problemet med å få "pseudotvillinger” kan være at den eldste ikke får nok tid til å være det lille barnet i familien, tror Schönbeck.

– Om et barn får søsken når det er rundt ett år, kan det oppstå problemer. Nummer to vil bli sett på som ”den lille”, mens eldstemann kanskje må bli stor før han eller hun egentlig er klar for det.

Hun anbefaler foreldre å vente med å få barn nummer to til det første barnet har fylt minst tre år. Det er bedre enn å få to barn veldig tett på. 

Schönbeck får støtte fra barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som også mener det kan være lurt å vente mer enn et år med å få nummer to. Hun ga ut boken ”Søsken – konkurrent eller kompis? Råd til gode søskenforhold” tidligere i år. 

– Det viktigste kriteriet er at du skal vente med nummer to til det passer for de voksne. Men man kan få barn for tett. Det er ikke lurt å tenke ”vi vil bli ferdig med det”, for det er krevende for et barn å være ett år og få søsken. Samtidig er det krevende å være foreldre til barn som er så tett, sier hun.

Les også: Slik håndtere du mørkredde barn

Den eldste vinner ofte intellektuelt

Det er forskjellige utfordringer ved å få barn tett på hverandre og med stor avstand. Med tette barn er det fort gjort å stille for store krav til den eldste, og ikke gi den eldste nok oppmerksomhet. Når det er mange år mellom, kan det bli vanskelig å skape følelsen av et jevnbyrdig søskenforhold. Det kan også bli vanskeligere for foreldrene å planlegge ferier og lignende som faller i smak hos begge barna. 

Lest denneEkspert om barn og bankkort: – Barn utsatt for mobbing kan bli presset til å «kjøpe» seg venner

Gerhardsen tror et barns plass i søskenflokken kan påvirke dine valg senere i livet. Blant annet har den eldste en tendens til å vinne intellektuelt. 

– Forklaringen er enkel. Jo eldre du er før du blir søsken, jo mer tid har foreldrene til å stimulere deg. Frem til du får søsken er det bare deg, mamma og pappa, sier hun. 

Eldstemann kan bli vanskelig

Gerhardsen forteller at noen barn kan bli vanskeligere å ha med å gjøre når det får søsken. Det eldste barnet kan slå seg vrang hvis det plutselig må forholde seg til en rekke nye krav, samtidig som foreldrene selv er mer slitne og mindre opplagt. 

– Den eldste må stadig vente på å få hjelp eller få gjennomført planlagte aktiviteter fordi den minste krever stell og mat, bråkete leker blir inndratt mens den minste sover, og foreldrene dine er plutselig veldig opptatt av at du skal bli mer selvhjulpen, sier Gerhardsen.  

– Jo yngre den eldste er, jo vanskeligere blir det å forstå og godta alle disse endringene.