Slik får du bedre råd i 2016
Mange opplever at januar kan være litt ekstra tøff økonomisk, mener økonom Hallgeir Kvadsheim. Med enkle grep kan du likevel gjøre januar-økonomien litt romsligere.
– En av grunnene til at mange sliter med lite penger den første måneden av året er at flere får lønnen tidlig utbetalt i desember, og at det derfor bli lenge å vente til neste lønn i januar, sier forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim.
– En annen årsak er at flere store regninger forfaller i januar: For eksempel strøm og NRK-lisens. Mange har forsikringer som forfaller denne måneden også. Når kredittkortet i tillegg er brukt litt mer enn ellers i desember er det ikke rart man får mindre å rutte med, sier Kvadsheim.
Har du lest denne? David mistet kontrollen over økonomien: Leiligheten ble tvangssolgt
Skaff deg oversikt
Hans råd er først og fremst å slukke brannen:
– Du kan be om forskudd på feriepenger. Arbeidsgiveren er ikke pliktig til det, men mange vil likevel gjøre det, sier han.
Men for å få en bedre økonomi bør du også ta en titt på forbruket ditt:
Januar kan være trist og grå, og kanskje nettopp derfor en fin anledning til å rydde opp i økonomien, sier Kvadsheim.
Har du lest denne? Ekspert om barn og bankkort: - Barns utsatt for mobbing kan bli presset til å kjøpe seg venner
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl fra DNB er enig:
– Først må du få en oversikt over hvor pengene dine tok veien i fjor, påpeker hun.
Bruker mye på mat
Begge anbefaler å bruke nettbanken aktivt for å få oversikt.
De fleste nettbanker har en funksjon som enkelt viser deg hva du har brukt penger på i løpet av den siste måneden eller halvåret. Den regner ut hva du for eksempel har brukt på mat, helse og andre utgifter i egne poster. Gå inn på hver post for å sjekke hvor du kan spare.
– Mange blir overrasket over hvor mye penger som går til mat når de ser på forbruket sitt. Det er også her det er mest å spare, sier Sandmæl.
Sett denne? Feil gavekjøp koster samfunnet milliardbeløp
– Når du ser svart på hvitt at du bruker flere tusen kroner i kantinen i løpet av året, kan det bli mer fristende å smøre matpakke.
Lag et budsjett
I nettbanken kan du også sette opp et budsjett for 2016. Det kan gi deg bedre oversikt og lavere skuldre.
Som utgangspunkt kan du bruke standardbudsjettet som ligger på SIFO.no. Her finner du en oversikt over hvor mye en familie på for eksempel fire bør bruke i løpet av en måned på mat, klær, helse osv. Budsjettet er litt stramt, men kan være en god pekepinn.
– De fleste vil oppdage at de har mye å spare på matbudsjettet, mener Kvadsheim.
– Den største fellen er å gå inn i butikken sulten. Da kommer du ut med mye mer enn det du i utgangspunktet hadde tenkt til å kjøpe. Hemmeligheten er å bestemme deg for hvor mye du skal bruke på mat og når du skal handle. Hun mener en familie på fire kan halvere matbudsjettet ved å planlegge innkjøpene bedre.
Tips for å bedre din økonomi
Lag deg en handleliste før du går i butikken. Da unngår du mange feil- og impulskjøp. Gå i butikken kun en eller to ganger i uken. Du sparer både tid og penger.
Legg handleturen til etter at barna har lagt seg. Da blir handlingen som regel mye mer effektiv og du sparer tid og penger.
Sjekk at du har riktig skattetrekk. Har du kjøpt bolig det siste året skal du trekke mindre skatt. Du kan selv gå inn på Skatteetaten og endre trekket.
Sett denne? Slik kan du tankle kjøpepresset blant ungdom
Refinansier smålån. Du kan spare en del penger på å refinansiere boligen og putte smålån inn i boliglånet. Pass på at du øker avdragene samtidig slik at lånene ikke blir dyrere/får lengre betalingstid.
Ring rundt til de ulike forsikringsselskapene og hør hvor du kan få de beste betingelsene eller send forsikringen på anbud. Her kan det være mye penger å spare.
Sparer du et par hundrelapper hver måned merkes det ikke så godt, men kan bli til en pen, liten sum over tid. Det er penger du kan bruke på ferie eller til å kjøpe deg noe du ønsker deg.
Spar opp til en buffer for uforutsette utgifter. Å spare til de store regningene som årsavgift, NRK-lisens og strøm er helt nødvendig. Hvis ikke er det lett å havne på etterskudd. Og glem ikke å betale regninger på forfall. Det blir dyrt med mange purregebyr i løpet av året.
Kilde: Hallgeir Kvadsheim, forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen på tv3.
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen på tv 3.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.