De fleste foreldre er naturligvis opptatt av at barna skal ta nyheten så smertefritt som mulig, og gruer seg ofte til å ta det som kan bli en veldig vanskelig samtale. 

– Er man i tvil om man skal skilles, bør man vente med å si noe, men har man bestemt seg bør man fortelle det raskt. Det er naivt å tro at barn ikke merker det. De har kanskje ikke mistanke om skilsmisse, men har gjerne lenge følt på seg at det er noe galt, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen og tilføyer:

– De fleste par strever i lang tid før de bestemmer seg for å skilles, og den tiden preger de voksne. Selv om mange tror de skjuler problemene, får barna med at det er noe i veien. Da kan det være godt for barna å få vite at, ja, det er noe de voksne strever med.

Kan spore årsaken til seg selv

Det kan finnes en rekke grunner til et samlivsbrudd, og barn kan ha problemer med å forstå hvorfor foreldrene ikke skal bo sammen lenger. Det viktigste rådet er imidlertid å unngå enhver form for årsaksforklaring, som barna kan spore tilbake til seg selv, mener Gerhardsen.

– Det er fort gjort at velmente forklaringer av barna spores tilbake til at det er barna det er noe galt med. Mange sier at «vi krangler så mye» eller «vi er så slitne». Barna tenker da på hva de krangler om, og opplever det fort som at det er de selv som er årsaken. 

Les også: Rådene for deg som skal flytte med barn

Mange krangler tar utgangspunkt i nettopp foreldreskapet. Hvem skal hente, hvem skal lage matpakke, hvem skal være hjemme med sykt barn. 

– Den beste forklaringen er å si noe slikt som: Mamma og pappa klarer ikke være kjærester lenger, og holde seg til det.

– Hva om barna da spør hvorfor? 

– Da bør man heller si «jeg skjønner at du er kjempelei deg, men sånn er det bare». Ikke svar på hvorfor-spørsmål med for eksempel å snakke om hvem som vil ut av forholdet. Det er sjelden bare én versjon av hvorfor et forhold ikke fungerer, og det skal barna få slippe innsyn i. Støtt barna i at det er trist, men unngå årsaker.

Uenig om årsaksforklaring

Gerhardsen møter imidlertid motbør om påstanden om at man ikke bør prøve å forklare barna hvorfor. Spesialist i klinisk psykologi Magne Raundalen mener at det spesielt er to ting barna trenger.

– Det ene er å forstå årsaken til at mamma og pappa ikke er kjærester, men at de samarbeider. Det er selvfølgelig veldig vanskelig å begripe det som går tomt eller i stykker i voksenverdenen. Det andre er litt lettere, og det er å få vite nå og underveis hvilke praktiske konsekvenser dette får for meg som barn. Å ikke si hvorfor man skilles blir struts, med hodet i sanden. Barn er forskere, de vil vite hvorfor om alt. 

Les også: Slik får du høflige barn

Man kan være enige i avgjørelsen om å gå fra hverandre, men det kan også være motsatt. Bakgrunnen for bruddet kan være med på å sette premissene for hvordan samtalen bør gjennomføres. 

– Noen foreldre greier å sitte sammen og støtte hverandre. Men hvis den ene parten tar bruddet tyngre enn den andre, kan det fort bli for vanskelig å sitte sammen. Dersom den ene av foreldrene er helt gråtkvalt, mens den andre klarer seg bra, skinner det veldig fort gjennom. Begge bør kunne snakke om det uten å bli for emosjonelt berørt. Hvis ikke bør kanskje den som blir minst berørt av det ta den første praten, sier Gerhardsen.

Syndebukk og offer

Ifølge Raundalen, som har skrevet en rekke bøker og faglige artikler om barn, er det aller viktigste at man er enige om hva man skal si.

– Det jeg råder foreldrene til å unngå og noe som plager barna veldig, er det jeg kaller kampen om versjonen. Foreldrene må ha samme versjon. Mamma vil ikke være kjæreste med pappa, for det var for vanskelig, men pappa ville. Det skal man være ærlig på. 

Gerhardsen er derimot uenig i dette og mener at barna da fort vil oppfatte den ene av foreldrene som en syndebukk, og den andre som uskyldig offer.

Evigvarende forhold

Et annet punkt som trekkes frem, er at man må poengtere at et forhold mellom barn og foreldre varer evig, uansett. 

– For barn under ni-ti år er det spesielt viktig å understreke det. Det er ikke åpenbart for dem at slike relasjoner ikke kan brytes. Forklar barna at man kan slutte å være venner eller kjærester, men aldri slutte å være mor eller far. «Jeg er alltid mammaen eller pappaen din, selv om vi ikke skal bo sammen». Det blir veldig mange barn lettet av å høre, og det kan roe dem ned å høre at disse forholdene er evigvarende, sier Gerhardsen. 

Les også: Hvordan leke med barna - alder for alder

Raundalen, som mener Familievernet bør være stedet der foreldre søker råd, kaller det en nesten utrolig brist at man ikke har klart å formulere noen veileder til barn, i og med at vi har opplevd skilsmisser i årevis. Han henviser samtidig til Barneombudets rapport «Barnets stemme stilner i stormen». 

– Vi har ingen hjelp i forsøk på å få en bre norm for hva som skal sies og ikke sies. Strutsepolitikken har gjort at foreldrene absolutt ikke har noen rikholdig og variert idébank om hva man skal si. Det har vi om tannleger og man forklarer for eksempel det man leser om flyktninger i avisene, men om dette har vi bare enkeltbøker og enkeltråd.

Fakta:  Familievernet er et gratis tilbud til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Det finnes 64 familievernkontor i Norge. 39 er statlige og 25 er kirkelige, og det finnes i hvert fylke. På Fylkesmannens nettsted finnes informasjon om megling for foreldre med barn under 16 år og om hvilke lover og regler som gjelder ved separasjon og skilsmisse.