­– Med økt fokus på helse og mat som skal være laget fra grunnen av, blir innholdet i matpakken en del av vårt ansikt utad, sier Bugge. 

Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Lene Frost Andersen, forteller at den tradisjonelle norske matpakken fortsatt står sterkt blant barn i skolealder. Det viser den siste nasjonale matpakkeundersøkelsen fra 2011.

299 forskjellige skoler deltok på undersøkelsen, som omfattet skolebarn fra 1. klasse på barneskolen til avgangselever på videregående.

Les også: - Kan barna gå, kan de lage mat

– Mangler fisk

– Den vanlige matpakken med brødskiver og knekkebrød står fortsatt sterkt. Det vanligste pålegget er kjøttpålegg og hvitost. Det som bekymret oss er mangel på grønnsaker og fiskepålegg i matpakken, sier Andersen.

Det holder ikke med en agurkskive som pynt, mener forskeren. I stedet må både voksne og barn bli flinkere til å ha med seg en reell mengde grønnsaker i matpakken.

– Selv om tradisjonelle matpakker blir sett på som det enkleste, kan det være fint å variere iblant. Det trenger ikke være krevende å sende med barna pastasalat innimellom. Salaten bør inneholde fiberrike produkter og godt med grønnsaker, sier hun.

Les også: Her er de nyeste matpakketrendene

Spiser grovere

Men Bugge mener allikevel at kostholdet vårt er i positiv utvikling, også blant barn og unge.

– Vi spiser grovere brød, mindre sukker, og vi har et økt inntak av frukt og grønt. Det viser seg at flere bruker matboks, og vi bruker gjerne både middagsrester, salater og brød i matpakken, utdyper hun.

Bugge mener at ideen om at ungdom er usunne stemmer dårlig overens med det forskning viser.

– Matpakken har en høyere matkulturell og ernæringsmessig status blant unge enn vi tror. Ungdom liker matpakken. De er opptatt av at matpakken skal være sunn,  og synes det er positivt at den er billig. Samtidig assosierer de den med noe trygt, smaken av mamma og gode vaner.

Når barn og unge blir spurt hva de ønsker seg som skolemat, er det ikke nødvendigvis varm lunsj eller bedre mat som står høyest på lista. Men heller bedre tid til å spise maten, og at miljøet rundt skolelunsjen er hyggelig.

Les også: Stjernekokkenes tips for å lykkes på kjøkkenet

– Varm lunsj er gjerne noe de forbinder med dårlige institusjonsmiddager. De er også negative til usunn fastfood, og ønsker å spise sunn hurtigmat som smoothies og sushi, sier Bugge.

Ifølge forskeren viser tall fra 2014 at 20 prosent spiser matpakke hver dag, mens 23 prosent spiser matpakke tre til fem ganger i uken.

Matpakkefakta

Ungdom er stort sett positive til matpakkemåltidet. De ser på den som billig, sunn og tradisjonsrik.   

De fleste spiser hjemmelaget nistemat på skolen. Og tallene har vært stabile for ungdom gjennom 2000-tallet.

Syv av ti ungdommer har med seg matpakke til skolen tre ganger i uken eller oftere.

Bare to av ti hadde sjelden eller aldri med seg matpakke. Det vanligste for dem var å erstatte matpakken med butikk- eller kantinemat. 

De fleste drikker springvann til matpakken. Skolemelk var relativt lite utbredt blant ungdommene.

Betydelig flere gutter enn jenter kjøper ferdig mat utenfor eller på skolen. Men bare 2–4 prosent kjøper skolelunsj på kafeer, kiosker, bensinstasjon eller gatekjøkken

Ungdom kjøper langt oftere brødmat (57 prosent) enn varm mat (20 prosent) når de handler utenfor skolens område. 

Jentene kjøpte mer av det sunne (for eksempel brødmat, frukt, salat og vann), mens guttene kjøpte mer av det usunne (for eksempel boller, fast food og sukkerholdig brus). 

Når ungdom har tilgang på kantinemat, ønsker over halvparten seg billigere mat, sunnere mat og mer frukt og grønt.

Kilde: Annechen Bahr Bugge: Fagrapport: Ungdoms skolematvaner – refleksjon, reaksjon eller interaksjon (SIFO 2007)