– Jeg var 29 år og så på meg selv som udødelig. Derfor tok jeg lett på det da jeg oppdaget de første symptomene, sier hun til VG Familieliv. 

Aabech er en av mellom 6-8000 nordmenn som får venøs blodpropp hvert år. Det vil si blodpropp i venene eller samleårene – de store blodårene - som fører blodet til hjertet. 

20 nye tilfeller hver dag

– Nesten en gang i timen får noen i Norge blodpropp i leggen eller lungen. Det er 20 nye tilfeller hver dag, sier Per Morten Sandset.

Han er ekspert på blodproppbehandling og overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus. 

Marianne hadde nettopp flyttet hjem fra et lengre studieopphold i Ungarn da hun fikk blodpropp. 29-åringen  oppdaget en lokal hevelse på leggen og samme dag fikk hun stikkende smerter i brystet.  Det ble tungt å puste. Og å sove var umulig.

– Det gikk åtte døgn før jeg kom meg til legen. Han skjønte hva som feilet meg med en gang, og forsto ikke hvorfor jeg kom så sent, sier hun.

Marianne ble innlagt på sykehus samme dag. Hun ble raskt satt på blodfortynnende medisiner og ble overvåket nøye. 

– I dag er jeg frisk, men må fortsatt ta medisiner hvis jeg skal ut å fly. Begge gangene jeg gikk gravid, måtte jeg også følges opp, sier Marianne.

Fått med deg denne?  Barn uten hage har større risiko for å bli fete

BLE SYK: Marianne Aabech fikk blodpropp da hun var 29 år gammel. Foto: PRIVAT

Kvinner mest utsatt

I tillegg til alder, spiller arv en viktig rolle. Ifølge legemiddelverket har seks til åtte prosent arvelige tendenser. 

For Marianne var det tilfelle. Hun burde egentlig ikke gått på p-piller, slik hun gjorde. 

–  Jeg skulle ønske alle som fikk utskrevet p-piller ble testet først. Dessverre er det ikke sånn, sier hun.

LES OGSÅ: Ny teknikk kan påvise dødelig kreftform

Største årsaken til dødlighet

Ifølge Sandset er blodpropp den største årsaken til dødelighet i Norge, hvis man legger sammen venøs blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. 

De største risikofaktorene for blodpropp hos unge er fedme/overvekt, svangerskap og bruk av hormonpreparater, forteller han. Spesielt østrogen skal man være forsiktig med om man har arvelige blodpropptendenser. Det finnes i p-piller, vaginalringer og p-plaster. Kvinner har derfor høyest risiko for å få blodpropp. 

Skader – som brudd med gips – operasjoner og kreft er andre viktige risikofaktorer. 

LES OGSÅ: Ny studie: Astmamedisin kan hindre vekst hos barn

Ifølge legen er det flere signaler du bær være obs på:

** Smerter/ubehag/hevelse i ett ben eller i én arm kan være tegn på blodpropp i en samleåre. 

** Blodpropp i lungen kan komme med andre symptomer. Blant annet pustevansker, plutselig hjertebank og  brystsmerter. 

** Ved blodpropp i en pulsåre får man noen av de samme symptomene som ved blodpropp i lungene. Du kan blant annet få smerter i brystet, pustevansker, uvanlig kraftig hodepine, migrene og nedsatt syn. 

Nye retningslinjer

Nå etterlyser Sandset nye retningslinjer for blodproppbehandling. Sammen med førsteamanuensis og overlege Per Olav Vandvik har han utarbeidet et forslag til nye nasjonale retningslinjer.

–  Å få behandling i tide kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, sier Sandset. 

Etter to års arbeid publiserte Sandset og 40 andre norske leger i november 2013 nye norske retningslinjer for behandling av blodpropp. Retningslinjene er basert på evidens og preferanser, forteller legen. 

Han legger til at det vil komme en oppdatert versjon av disse retningslinjene i 2016.