Med tre gullmedaljer rundt halsen, redaktør- og journalistjobb - og godt gift, kunne det utenfra virke som om Kristin hadde alt. 

Men det kollegene ikke visste var at jenta, som drev aktivt med friidrett, gruet seg i flere uker for å delta på jobbens julebord. Fordi det innebar at hun måtte spise mat sammen med kolleger. Hun gruet seg alltid til lunsjen på jobb og sto gjerne opp klokken 04.00 på natten for å ta dagens første treningsøkt. Måltidene hennes var gjerne noen få skinkebiter eller et egg. 

Lest denne? Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack

INNLAGT: Kristin var innlagt på sykehus flere ganger.  Foto: Privat 

– I ti år var jeg så undervektig at jeg ikke hadde mensen. Kroppen var radmager og jeg kunne stå foran speilet og måle mellomrommet mellom lårene. I hodet mitt var det kaos, jeg trente fra morgen til kveld og spiste minimalt. Jeg ble en mester i å lyve til mine aller nærmeste, og alt handlet om kalorier og mat. 

Har du lest denne? Tobarnsmoren Tiril (27) var et ja-menneske - men plutselig sa kroppen stopp. 

Ville ikke være «feit»

Selv om hun begynte å nærme seg 30 år kunne ikke tanken på å bli mamma vært fjernere. Det ville innebære at hun måtte få tilbake menstruasjonen og i hennes øyne ville hun da blitt tykk. På bloggen hennes reflekterer hun rundt morsrollen slik: 

 «I 10 år var eg ute av stand til å bli mamma. Mensen var langt borte, østrogen-nivået på botnen og dama tenkte det ikkje ville være så nøye om ho aldri fekk oppleve å bli mor. Det betydde at mensen måtte tilbake, og skulle den dukke opp att ville eg jo bli feit. Det var ikkje aktuelt. Då fekk heller det morsgreiene ryke og reise».

Les også: Ekspert på spiseforstyrrelse: - Mange opplever graviditeten som et vendepunkt 

ETT ÅR: Noah har blitt ett år. Kristin var frisk i to år før hun fikk ham.  Foto: Privat 

– Jeg trodde ikke jeg kunne bli gravid, og at jeg hadde ødelagt min sjanse til å få barn. 

Kristin forteller om en episode som har festet seg, hvor hun besøker en lege på et privat klinikk i hovedstaden. Hun skammer seg for å gå til fastlegen, fordi hun hadde blitt avghengig av sovepiller. Legen som møter henne er gravid. 

Har du lest denneHvordan fortelle barna om alvorlig sykdom

– Jeg husker godt hvordan hun begynte å stille meg spørsmål. Min erfaring med leger er at de vanligvis ikke er så opptatt av å sette seg ned å prate ordentlig med deg. Men denne legen fikk meg til å fortelle om hvordan jeg hadde det. Hun fortalte at hun også for mange år siden hadde slitt med spiseforstyrrelser, men at hun hadde kommet seg ut av det og oppdaget et nytt liv uten sykdommen. Det fikk meg til å reflektere over at kanskje jeg også en dag kunne være så heldig å bli gravid, sier hun til VG Familieliv. 

Har du lest denne rørende historien- Han slapp aldri blikket i meg. Tårene trillet på ham og trillet på meg også.

Ble mamma 

Det skulle gå noen år etter legebesøket før Kristin fikk den hjelpen hun trengte. Men så kom vendepunktet: 

– Jeg møtte en fantastisk terapeut som hjalp meg. Jeg startet på antidepressiva som gjorde at jeg forandret fokus. Jeg begynte gradvis å spise mer, og plutselig en dag kom mensen tilbake. Jeg hadde forberedt meg lenge på at jeg ikke skulle falle tilbake i gamle rutiner da den kom tilbake, og i dag har jeg vært frisk i tre år, forteller hun.  

UVENTET: Lille Noah kom uventet, men da Kristin skjønte at hun var gravid var det en ny periode i livet som startet.  Foto: Privat 

For ett år siden kom sønnen Noah. En glad liten gutt hun fikk med sin nye samboer. Da hun skjønte hun var gravid opplevde hun at brikkene falt på plass. 

– Jeg var 35 år og tidligere anorektiker, jeg var redd for at jeg hadde spilt bort sjansen min. Men plutselig falt alle brikkene på plass. Jeg nøt å være gravid, og fokuset mitt flyttet seg. 

Om noen måneder skal hun gi ut bok om sykdommen, og på bloggen gir hun andre råd for hvordan de skal komme seg videre. Bare noen dager etter at sønnen Noah ble født skrev hun følgende til sine lesere: 

– Det kjem ei tid der du blir frisk nok til å nyte livet meir enn det du gjer i dag. Kanskje vil den tida by på noko heilt anna enn å bli mor, men la ikkje sjansen gå frå deg ved å ta vare på spiseforstyrrelsen. Det er eit val du vil angre bittert på.